ta vann inn

I - et

1) вода

2) водная поверхность

pl воды (моря, реки)

а) шутл. купаться в море

3) озеро, большой пруд, водоём

4) серозная жидкость

б) перен. глупость, тупость

1) ((of a person or animal) to move quickly, faster than walking: He ran down the road.) løpe

2) (to move smoothly: Trains run on rails.) gli (over), gå

3) ((of water etc) to flow: Rivers run to the sea; The tap is running.) renne, strømme

4) ((of a machine etc) to work or operate: The engine is running; He ran the motor to see if it was working.) være i gang, gå

5) (to organize or manage: He runs the business very efficiently.) drive, lede, styre

6) (to race: Is your horse running this afternoon?) løpe (om kapp), la delta i veddeløp

7) ((of buses, trains etc) to travel regularly: The buses run every half hour; The train is running late.) gå, kjøre

8) (to last or continue; to go on: The play ran for six weeks.) gå

9) (to own and use, especially of cars: He runs a Rolls Royce.) kjøre; eie

10) ((of colour) to spread: When I washed my new dress the colour ran.) farge av, renne utover

11) (to drive (someone); to give (someone) a lift: He ran me to the station.) kjøre, gi skyss

12) (to move (something): She ran her fingers through his hair; He ran his eyes over the letter.) gli, renne

13) ((in certain phrases) to be or become: The river ran dry; My blood ran cold (= I was afraid).) være, bli

1) (the act of running: He went for a run before breakfast.) løp(etur)

2) (a trip or drive: We went for a run in the country.) kjøretur, reise

3) (a length of time (for which something continues): He's had a run of bad luck.) periode, stund

4) (a ladder (in a stocking etc): I've got a run in my tights.) løpemaske, raknet maske

5) (the free use (of a place): He gave me the run of his house.) fri adgang

6) (in cricket, a batsman's act of running from one end of the wicket to the other, representing a single score: He scored/made 50 runs for his team.) -gård

7) (an enclosure or pen: a chicken-run.)

•

- runner

- runny

ferd

forsøk

gang

løp

prøve

renn

subst. \/rʌn\/

1) joggetur, løpetur

2) løp, springmarsj

3) løping, renning, renn

• it was a perpetual run of reporters

4) (tilbakelagt) strekning

5) evne til å løpe, kraft til å løpe

• he had a mile's run left in him

6) tilløp, sats, ansats (for hopp)

• without (a) run

7) (sport, i cricket e.l.) run, poeng, (fri)omgang

8) (softball, baseball, også run score) poeng

9) kort reise, tur, svipptur, snartur

• we took a run to Paris

• we had a good run

10) reise, kjøring, seiling, seilas, sjøreise

• it's two days' run from Chicago

11) rute, vei, runde

• we'll follow the milkman's run

• the boat was taken off its usual run

12) remse, stripe, strekning

• there was a narrow run of sand there

13) strøm, flom av vann

14) (amer.) bekk, å

15) ( gruvedrift) ras

16) (plutselig) fall, ras

17) tendens, retning, utvikling, vei

• we have analyzed the run of the market

18) retning

• the run of the hills is south-west

19) gang, rytme, forløp

• the daily run of affairs

20) serie, rekke, periode

• it was a run of misfortunes that led to this

• we have had a run of good weather

21) plutselig (forsterket) etterspørsel, rush, renn

• there was a run on copper

22) ( kortspill) suite

23) ( handel) merke, sort, type

24) produksjonsserie

25) trykking, opplag

26) ( om dyr) kull

27) hjord, flokk (av husdyr)

28) ( om fisk) stim (på vandring), vandringsfisk

29) ( om fisk) vandring til gyteplass

30) innhegning, (løpe)gård (for dyr)

• chicken run

31) (spesielt austr., også sheep run)

beitemark (for sauer)

32) spor, sti (opptrampet av dyr)

33) ( sport eller teknikk) bane, spor, løype

34) ( for vann e.l.) renne

35) ( hverdagslig) fri tilgang, adgang

36) ( på strømpe e.l.) (løpe)maske, raknet maske

37) ( sjøfart) akterskipets linjer under vannflaten

38) (militærvesen, mot bombemål) innflyging

at a run i springmarsj, løpende, i strak galopp ( militærvesen) i løp

be on the run ( om fisk) nappe

come down with a run falle plutselig, rase

• prices came down with a run

the common run det vanlige, den vanlige sorten

• he is outside the common run of people

have a good run ha fremgang, ha flaks, gjøre lykke, gå bra

have a long run være på moten lenge ( om skuespill og film) gå lenge, bli spilt lenge

• the play had a run of fifty nights

( også) sitte lenge ved makten

• have a long run of power

have a run (være ute og) løpe

have a (good) run for one's money få valuta for pengene, ha glede av pengene få en hard kamp, få hard konkurranse

in the long run i lengden, i det lange løp, på lang sikt

in the normal run of events under normale forhold

in the short run på kort sikt

on the run ( hverdagslig) på flukt, på rømmen, flyktende ( hverdagslig) på sprang(et), i farten, i gang, i virksomhet

per metre run per løpemeter

run of fri tilgang til

• allow somebody the run of one's house

run of (bad) luck (u)flaks

• the run of luck went against me

run of office embetsperiode

a run of salmon en laksestim på vei opp elven

the run of the tide tidevannets stigning og fall, tidevannets rytme

run on renn etter, plutselig etterspørsel etter

• there was a run on the bank

(the) runs ( hverdagslig) diaré

take a run ta en (jogge)tur, løpe en runde

• she took a run before breakfast

ta seg en tur

• we took a run up to London

ta sats

verb ( ran - run) \/rʌn\/

1) løpe, springe, renne

• they ran to help him

2) ( som trening) jogge, løpe

3) skynde seg, ile, haste, fare, kut(t)e

4) gli, løpe, gå, rulle, kjøre

• sledges run well over frozen snow

• these metal drawers are running on ball bearings

5) gå på, drives av, fungere på

• the car runs on diesel

6) springe omkring på, løpe rundt i

• the children are running the streets

7) springe etter, jage, forfølge, jakte på

• the dog ran a fox five miles

8) løpe om kapp med, kappløpe

• I ran him to the corner

9) flykte (fra), fly

• she ran the country

10) ( om idrettsutøver eller veddeløpshest) delta i løp, løpe, springe, konkurrere

• Blue Peter also ran

11) ( om veddeløpshest e.l.) la springe, la løpe, la delta, stille (opp) med

• he is running a horse in the Derby

12) ( overført) løpe, ta

• she ran a danger there

13) ( om tid) gå, forløpe, fly, renne bort

14) ( om gyteklar fisk) vandre

• the salmon are running

15) ( politikk e.l., spesielt amer.) stille (til valg) som kandidat

• he is not running again

16) drive, stå for drift av

• he runs a bank

• she runs her own business

17) lede, styre, regjere, dominere

• he is run by his secretary

18) arrangere, holde, organisere, stå for

• they ran a course in water colour painting

19) skjøtte, passe, forestå, stå i spissen for

• run somebody's house

20) ( om maskin e.l.) gå, være i gang, være i drift

21) ( samferdsel) gå (i trafikk), kjøre, trafikkere

• the buses run every five minutes

• the ferry runs daily

• ships run between Gothenburg and London

22) ( samferdsel) frakte, befordre, transportere

23) kjøre, skysse

• I'll run you home in my car

24) ( overført) flyte

• the verses run (smoothly)

25) la gli, la løpe, dra, fare med, kjøre, stryke

• she ran her fingers over the keys of a piano

• he ran his fingers through his hair

26) kjøre, renne, stikke

• he has run a splinter into his finger

27) kjøre

• he runs a taxi

• she is running the lawn-mower

28) kjøre, vise, spille, holde i gang

• run a film

• run a tape

29) ( sjøfart) seile, føre

• they are running a ship to New York

30) kjøre (med), ha i trafikk

• they run a ferry between Dover and Calais

31) sette inn (i trafikk)

• we'll run extra buses in the rush period

32) ( overført) spre seg, løpe, fare

• the news ran like wildfire

33) ( om farge) flyte ut, flyte sammen, farge av, slippe farge

34) renne, dryppe, flyte, flomme (over)

• your nose is running

• tears ran down my cheeks

• the floor is running with water

• the candle is running

• the river runs into the sea

35) ( om sår) væske, verke

36) smelte, bli flytende, være flytende

• the ice will run to water

37) gå, løpe, strekke seg, bre seg ut

• the road runs close to the shore

38) ( om plante) slynge seg, klatre

39) løpe, gjelde

• the contract runs (for) three years

40) pågå, gå, være i gang

• the play ran (for) six months

41) lyde, låte

• I forget how the next verse runs

• it runs as follows

• as the phrase runs

• so the story runs

• the story runs that she moved out

42) ( om strømpe e.l.) rakne, gå opp

• my stocking has run

• these stockings won't run

43) (australsk, også run to pasture)

drive på beite, la beite

44) kjøre mot

• you just ran a red light

45) tappe i, fylle i

• she is running water into the bath

46) lede, føre, la renne

• I'll run the water into a ditch

47) strømme av, renne av, flomme av, sprute (frem), gi

• the well ran 500 barrels of oil daily

48) smugle (inn)

• they are running arms

49) dra, trekke, legge ut

• he is running a telephone cable

50) tråkle, kaste, sy med forsting

• run a basting

51) støpe

• they watched him while he ran bullets

• they have already run the concrete

52) holde, ha

• I cannot afford to run a car

• this car is expensive to run

53) føre

• we are running a new line of shirts

54) utføre, gjøre

• a series of tests were run

55) trykke, publisere, ha (som nyhet)

• all the papers ran the story

be\/feel run down være utkjørt, være helt gåen, være helt på felgen, være trett og nedfor, kjenne seg overanstrengt, føle seg tom

be run out ( i cricket) bli utslått, bli løpt ut

cut and run se ➢ cut, 2

he who fights and runs away lives to fight another day se ➢ day

he who runs may read det kan hvem som helst begripe, det kan en blind se

keep running in one's head\/mind (om melodi, tanker e.l.) stadig ha i tankene, kverne i hodet på en

• it keeps running in my head

leave something running la noe være i gang, la noe gå

• leave the engine running

run about eller run around løpe omkring, fare omkring, springe omkring

run across løpe tvers over, gå tvers over støte på, råke på, treffe på, komme over

run after ( også overført) løpe etter, forfølge, jage (etter), være på jakt etter

• she runs after popularity

• he is always running after the girls

passe opp

run against støte på, råke på, treffe på ( gammeldags) støte sammen med, kollidere med ( overført) komme i veien for, komme i strid med ( sport e.l.) konkurrere mot, løpe mot ( politikk e.l., spesielt amer.) stille (opp) mot, stille som kandidat mot gå tvert imot, være tvert imot, komme på tvers av

• this runs against my interests

run aground gå på grunn, seile på grunn, grunnstøte, sette på grunn, seile på grunn

• he ran the ship aground

run along! (hverdagslig, spesielt til barn eller dyr) stikk av gårde!, skynd deg av sted!, i vei med deg!, stikk av gårde!

run around være lett på tråden

run around with eller run with ( hverdagslig) henge sammen med, omgås med

run at idle se ➢ idle, 1

run at somebody eller run (up)on somebody løpe mot noen, storme mot noen, komme stormende mot noen, komme løpende mot noen

run away løpe i vei, haste i vei flykte, legge på flukt, rømme, stikke av, lure seg bort ( om hest) løpe løpsk, skjene

run away from ( også overført) rømme fra, flykte fra, forlate, stikke av fra løpe fra, stikke fra (konkurrent e.l.)

run away to sea stikke til sjøs, rømme til sjøs

run away with rømme med, stikke av med ( også overført) stjele

• she ran away with the show

bortføre, kidnappe ( om hest) løpe løpsk med, skjene (i vei) med vinne lett, ta (hjem) lett

• she ran away with the first set

la seg rive med av, (blindt) hengi seg til

• don't run away with the idea that

( overført) løpe løpsk med, sette fart på, løpe av med

• his feelings ran away with him

• don't let your tongue run away with you

sluke, koste

• my garden runs away with too much money

run back gå tilbake i hukommelsen, se tilbake ( om film e.l.) spole tilbake, kjøre tilbake

run back over gå tilbake i hukommelsen til, se tilbake på

run back to ( overført) gå tilbake til, gå tilbake på

run down springe ned(over), løpe ned(over), fare ned(over), renne ned(over), spre seg nedover

• a cold shiver ran down my back

( om ur e.l.) (holde på å) stanse, slutte å gå ( om helse) bli dårligere

• he is very run down in health

ta slutt

• the battery has run down

gjøre slutt på forfalle, forringes, forverres minske, gå tilbake holde tilbake, strupe

• he ran down the engines

innskrenke, skjære ned, gjøre innskrenkninger ved, foreta nedskjæringer ved

• they ran down the dockyard

( om (inner)slange) tappe ut luften, slippe ut luften reise ut (fra storby)

• I've run down the country

kjøre over, kjøre ned, løpe over ende seile i senk jage trett, jage til døde, utmatte (om vilt)

spore opp og fange snakke stygt om, rakke ned på, sverte, skjelle ut

• they ran down the Government

spore opp, lete frem, forsøke å spore kilden til, forsøke å spore opphavet til

• he's trying to run down a quotation

gå raskt gjennom, kikke raskt gjennom ( sjøfart) ta ned, ta inn, låre

run down someone fange noen, ta igjen noen

• the crook was run down by the shop owner

run dry ( også overført) gå tom, gå tørr, tørke inn, tørke opp, tørke ut

run for løpe til, søke opp løpe etter (og hente) ( politikk e.l., spesielt amer.) (la) konkurrere om, stille (opp) som, stille til, stille i

• they are running him for President

løpe (i), gjelde (for)

• the contract runs for three years

pågå, gå

• the film will run for two hours

• the play ran for 200 performances

run for it! ( hverdagslig) skynd deg!, løp for livet!, legg bena på nakken!

run for one's life løpe for livet

run from flykte fra, flykte for

run high (om tidevann, pris e.l.) stige høyt

• it runs as high as

( om sjø) gå høy(t) (overført, om følelser e.l.) bølge høyt, bølge over, bli stadig hissigere

run hot bli varm ( om motor e.l.) gå varm(t)

run in komme stormende inn, styrte frem titte inn, stikke innom nærme seg løpe inn, seile inn

• the ship ran in

finnes i, ligge til

• it runs in the family

( hverdagslig) fange, ta, arrestere

• the police ran him in

kjøre inn

• he is running in a new car

dra (inn), trekke (inn)

• let's run a wire in from the aerial

(typografi, amer.) la løpe (uten innrykk eller avsnitt) (typografi, amer.) sette inn

run in on eller run in to styrte frem på, styrte frem mot

run into kjøre på, kjøre (inn) i, renne imot, kollidere med

• she ran into a wall

• he ran his car into a wall

seile på, renne på støte på, råke på, treffe på, løpe rett i armene på råke ut for, støte på, komme i, pådra seg sette i, bringe i, hensette i, pådra

• he has run me into difficulties

• she will run me into dept

(opp)nå

• the book has run into six editions

• run into some length

beløpe seg til, koste

• this will run into a large sum

gå over i, bli til

• the days ran into weeks

( også overført) flyte sammen (til), smelte sammen i, forvandle til

run it fine beregne knapp tid lage stramt budsjett

run it's course gå sin (naturlige) gang

run low synke, (begynne å) tørke ut

• the river is running low

( overført) (begynne å) ta slutt, holde på å ta slutt, skorte, slippe opp, (begynne å) bli knapp

• supplies are running low

run low of begynne å få dårlig med, begynne å mangle

• we are running low of fuel

run off løpe (bort), springe (sin vei), flykte rømme, stikke av, lure seg bort

• she ran off with him

(la) renne av, (la) renne unna tappe (ut), tømme (ut), slippe ut, helle ut

• he ran off the water

drive bort, jage bort rable ned, klore ned, rive av seg, skrive i full fart

• she ran off an article for the newspaper

trykke, kopiere, lage

• the machine runs off 500 copies a minute

• could you run off fifty copies of this?

spille (av), kjøre

• he ran off a tape from their meeting

( sport) (endelig) avgjøre (gjennom omkamp)

• run off preliminary heats

run off with ( hverdagslig) stjele

run on gå på, løpe videre, kjøre videre, ferdes videre, ri videre, seile videre fortsette, løpe videre ( om sykdom) spre seg videre ( om tid) gå (videre)

• time ran on

( om bokstaver) henge sammen, løpe sammen, skrives sammenhengende prate i vei (uten opphold), dure i vei, male kretse rundt, være opptatt av

• his thoughts are always running on food

handle om, dreie seg om

• our conversation ran on that subject

(amer.) spøke med, irritere ( typografi e.l.) løpe i ett stykke ( typografi e.l.) sette inn i samme stykke, henge på i samme stykke gå på, drives med

• this car runs on petrol

løpe mot, støte sammen med, råke på, gå på, støte imot

run oneself out (of breath) trette seg ut, utmatte seg, kjøre seg tom

run one's head against the wall ( overført) kjøre hodet mot veggen

run out løpe ut, springe ut, gå ut gå ut, løpe ut, utløpe

• my subscription has run out

holde på å ta slutt, begynne å skorte, slippe opp for

• our stores are running out

• we are running out of sugar

renne ut (av) (om tau, trosser e.l.) løpe ut, sendes ut, sette ut, legge ut, la løpe ut stikke ut, skyte ut, løpe ut

• a pier runs out into the sea

( røtter e.l.) sende ut jage bort, kjøre ut, drive ut

• run somebody out of town

drive ut på beite ( sport) avslutte, fullbyrde, avgjøre (om løp, konkurranse e.l.) ( overført) fullbyrde, fullende (tid, bane e.l.) ( om jord) pine ut, utarme, bli utarmet

run out on (somebody) ( hverdagslig) løpe fra (noen), springe fra (noen)

• time is running out on me

( hverdagslig) stikke fra, overgi, gå ifra, la noen i stikken

run over renne over, flomme over ese over se over, se gjennom, gå gjennom, granske

• they ran over the report

gå gjennom på nytt, rekapitulere, redegjøre for

• he ran the whole thing over in his mind

• he was run over

kjøre over, skysse over

• I'll ask John to run you over to my place

• we ran over the time by 15 minutes

run round løpe rundt, gå rundt stikke innom, titte innom, kjøre innom

run second komme (inn) som nummer to, komme på andreplass

run short of begynne å slippe opp for, mangle

• we ran short of tea

• we are running short of butter

run somebody close\/hard følge noen hakk i hel, presse noen hardt kunne konkurrere med noen, være en hard konkurrent (til noen)

run something too far drive noe for langt

• run a simile too far

run strong ( om elv e.l.) være sterk, være stri

• the tide is running strong

run through gå gjennom, løpe gjennom, passere gjennom, fare gjennom, renne gjennom, spre seg gjennom

• run through somebody's fingers

gjennomsyre gå gjennom, gjenoppleve

• we ran through some old memories

sette en strek over, stryke gjennombore

• run one's sword through somebody

• the soldier ran him through with a sword

gjøre slutt på, gjøre (seg) av med, sløse bort, kaste bort, skusle bort

• she ran through her fortune

se gjennom, titte gjennom, gå gjennom repetere (raskt)

run to skynde seg til, ile til

• I ran to his help

løpe opp i, koste

• that will run to a pretty sum

omfatte, inneholde

• the story runs to 5,000 words

nå, komme opp i

• the essay ran to a great length

( hverdagslig) ha råd til ( om penger) holde til, strekke til

• my income doesn't run to it

• our conversations easily run to sentimentality

run to fat bli fet, ha anlegg for fedme

run together forene seg, løpe sammen

run to ground nedlegge (bytte) forfølge (bytte), jage (bytte) spore opp, forfølge, fange

run up løpe oppover, springe oppover ( sport) ta sats, ta tilløp vokse (opp), skyte i høyden ( også om plante) klatre (oppover) ( også overført) gå opp, øke (raskt), stige (raskt) spre seg oppover

• the pain ran up my arm

øke raskt, samle seg raskt opp

• run up one's dept

• run up one's account

reise inn, dra inn

• we're running up to London on Wednesday

sette opp, smelle opp, slenge sammen

• they ran up the house in a month

neste sammen, tråkle sammen, sy sammen

• I'll run up a dress for you tomorrow

regne sammen, summere, addere, legge sammen

• he ran up a column of figures

( spor e.l.) følge (tilbake)

run up against støte på, råke på, råke ut for, treffe tilfeldig

• he ran up against difficulties

• I ran up against an old friend

run upon komme stormende mot, løpe mot, springe mot

• run upon the bank

støte på, råke på, treffe på, støte sammen med gå på, støte mot kretse omkring, være opptatt av

run up to (om vekt, pris e.l.) ligge på, gå opp til, nå

run wild (om planter, dyr) vokse vilt, mangle styring, løpe løpsk ( om person) være uten kontroll, mangle styring

• the children are allowed to run wild

run with renne av, strømme av, flomme av vrimle av, kry av

• the river ran with fish

holde sammen med, henge sammen med, omgås med følge

adj. \/rʌn\/

1) tomt, slutt

2) ( om væske) som har rent ut

3) smeltet

• I'll fetch some run butter

4) (ut)støpt

• I'm looking for some run metal

5) (inn)smuglet

• she showed me a box of run diamonds

6) ( om fisk) forklaring: som har gått opp i elv for å gyte

1) (to supply with water: He watered the plants.) vanne

2) ((of the mouth) to produce saliva: His mouth watered at the sight of all the food.) løpe i vann

3) ((of the eyes) to fill with tears: The dense smoke made his eyes water.) (vass)renne

•

- waters

- watershed

vann

subst. \/ˈwɔːtə\/

1) vann

2) (ofte flertall, waters) kilde

• Iceland has thermal waters

3) vannstand

• high or low water

4) vannoverflate, vannflate

5) ( i flertall) vannmasser

6) ( kjemi) væske, oppløsning

7) ( fysiologi) kroppsvæske, tårer, urin

8) ( også the waters) fostervann

• the water(s) broke!

9) ( hverdagslig) havet

• do you like it on this side of the water?

10) ( økonomi) bokføringsmessig oppskrivning, avsvekking

11) ( tekstil) moaré

above water ( også overført) over vannet, i sikkerhet

by the waters of Babylon eller by the rivers of Babylon ( bibelsk) ved Babylons elver

by water sjøveien, med båt

casual water ( golf) tilfeldig vann

drink the waters eller take the waters (historisk, medisin) ta brønnkur

flog the water ( fluefiske) kaste mange ganger

go to water miste motet

hold water holde stikk, holde mål, være troverdig

• your theory doesn't hold water

forklaring: sjekke bevegelsene til en robåt ved å holde årene rolig og bladene vertikalt

in deep\/hot water i en vanskelig situasjon, i trøbbel på gyngende grunn

like water som bare det, i store mengder

• he spends money like water

make water lekke, ta inn vann urinere, late vannet, slå lens

of the first water ( om diamanter og perler) av beste kvalitet, av reneste vann

• this is a diamond of the first water

( overført) førsteklasses

• she's a swindler of the first water

on the water på vannet, til sjøs, på vei, underveis

• the shipment is still on the water

pass water slå lens, urinere

still waters run deep ( ordtak) stillest vann har dypest grunn

strong waters ( gammeldags) sterke drikker

surface of water se ➢ surface

take (in) water ta inn vann, lekke

take the water ta vannet, lande på vannet, gå ut i vannet gå ombord ( om fartøy) sjøsettes

test the water sondere terrenget, sjekke forholdene

• we should test the water

throw cold water on helle isvann i blodet på

tread water trå vannet

water off a duck's back vann på gåsa

the water of life livets vann

water ordeal eller ordeal by water (historisk, jus) vannprøve

waters vann, vannmasser, bølger farvann

• we're in British waters

akvareller

the waters of forgetfulness ( poetisk) glemselens hav

water under the bridge fortiden, over og forbi

• that's water under the bridge

written in water ( overført) skrevet i sand

verb \/ˈwɔːtə\/

1) vanne, fukte, bløte

2) løpe i vann, bli fylt av vann

• his mouth watered

• the sight of the food made his mouth water

3) spe, fortynne, tynne ut

4) bli fylt med tårer

• the smoke made my eyes water

5) ( om fartøy e.l.) tanke vann, fylle på vann, utstyre med vann

6) ( tekstil) vatre, moarere

• this is watered silk

7) ( om dyr) drikke (vann)

• the animals must be fed and watered

8) ( økonomi) avsvekke, vanne ut (aksjekapital)

9) ( historisk medisin) ta brønnkur

water down spe ut med vann, fortynne, vanne ut ( overført) vanne ut, formildne, avsvekke

water the horse ( hverdagslig) tisse, late vannet

* * *

(vinn; vann, unnum, unninn), v.

1) to work, labour, do work (Ásmundr vildi lítit vinna);

vinna á akri ok plœgja, to work in the field and plough;

2) to work, till, cultivate (vinna akr, jörðina);

3) to work, perform, do;

vinna verk sin, to do one’s work;

þat verðr hverr at vinna, er ætlat er, every one must do the work that is set before him;

þér hafið mikit stórvirki unnit, ye have done a great deed;

vinna eið, sœri, to take an oath;

vinna bœtr á e-u, to redress;

vinna e-m beinleika, beina, to show hospitality to one;

vinna e-m geig, bana, to work harm, death, to one;

vinna e-m úsœmd, to bring shame, disgrace on one;

vinna e-m bót (illt), to do one good (harm);

vinna e-m hefnd, to take revenge on;

4) vinna e-m, to wait upon, attend to, tend (Höskuldr bað hana vinna þeim hjónum);

5) to win, gain;

vinna orrustu, sigr, to gain a battle, victory;

vinna sigr á e-m, to obtain a victory over, defeat, one;

6) to win, conquer (vinna land, borgir, skip);

vinna e-t aptr, to recover by conquest, reconquer (vinna aptr þat ríki, er látit er);

7) to overcome, master, get the better of (þeir ætla, at þeim muni illa sœkjast at vinna oss);

8) to avail (veit ek eigi, hvat þat vinnr);

e-t vinnr e-m þörf, it suffices, is sufficient for one (þörf vinnr hverjum presti at segja eina messu);

vinna e-m at fullu, to be quite sufficient for one, do away with, kill (tók hann sótt þá, er honum vann at fullu);

9) to withstand, with dat., = vinna við e-u;

sköpum viðr (= vinnr) manngi, no man can withstand his fate;

10) followed by an a. or pp., to make (vinna e-n sáran, reiðan, barðan, felldan);

vann hann yfirkominn Harald, he succeeded in vanquishing H.;

vinna hefnt, to take revenge;

vinna annat, to prove;

11) to reach (smíðuðu einn stöpul, þann er þeir ætluðu at vinna skyldi til himins);

12) with preps., vinna at e-u, to be busy with (vinna at heyi);

vinna at svínum, sauðfé, to tend swine, sheep;

fá ekki at unnit, to effect nothing (ekki munu þér fá at unnit svá búit);

vinna at e-m, to do away with, kill (þat var markat á tjaldinu, at Sigurðr vann at Fáfni);

vinna e-t á, to do, effect (höfum vér mikit á unnit í várri ferð);

vinna á e-m, to do one bodily injury, = vinna áverka á e-m (með þann hug at vinna á Gunnari);

vinna e-t til e-s, to do one thing in order to obtain or effect another (vildi hann vinna þat til sættar með þeim brœðrum);

þat vil ek til vinna, that I am ready to do;

vinna til e-s, to make oneself worthy of, deserve (vinna til dauða);

vinna til fjár ok frægðar, to act so as to gain money and fame;

vinna við e-u, to withstand (mátti hann ok eigi við sköpum vinna né sínu aldrlagi);

vinna e-n yfir, to overcome;

13) refl., vinnast, to last, suffice;

meðan dagrinn vannst, as long as the day lasted;

Illugi elti hann meðan eyin vannst, to the end of the island;

festrin vannst eigi til jarðar, the rope was not long enough to touch the ground;

þar sátu konur úti frá sem vannst, as there was room;

ek vinnst eigi til þér at launa, I am unable to reward thee;

ekki unnust þau mjök fyrir, they did little to support themselves;

recipr., vinnast á, to wound one another.

f. work, labour;

vera at vinnu, to be at work.

* * *

pres. vinn, vinnr, older viðr, Gkv. 2. 30, Fms. vii. 239 (in a verse), Edda i. 492, Am. 45, Ad. 21, etc.; pret. vann, vannt (mod. vanst), vann; pl. unnu; subj. ynni; imperat. vinn; part. unninn (vunnu, vynni, vunninn): with suffixed pers. pron. vinn’k, Hm. 158; vann’k, Bkv. 2. 26: pres. reflex. vinnz, Grág. (Kb.) i. 3, 85, 86: pret. vannz, Stj. 131, and passim: with suffixed neg. vant-attu, thou workedest not, Hkv. 2. 20; plur. vinna-t, 2. 21; [Ulf. winnan = πάσχειν, ὀδυνασθαι; A. S., O. H. G., and Hel. winnan; Engl. win; Dan. vinde; Swed. vinna.]

A. To work, labour, of any household work, as also in a wider sense; fasta ok vinna til nóns, Dipl. ii. 14; hann var félauss ok vann til matar sér, worked for his food, 656 C. 24; þessi er svá röskliga vann, worked so well, Nj. 270; þat verðr hverr at vinna sem ætlað er, 10; vinna hvárt er vill, to do whichever he will, Grág. (Kb.) i. 99; eiga sem mest at vinna, to be very busy, Nj. 97; Ásmuudr vildi lítið vinna, would not work, Grett. 90; þrællinn vann allt þat er hann vildi … at honum þætti þrællinn lítið vinna, Nj. 73; hvat er þér hentast at vinna (?), 54; vinna verk sín, to do one’s work, Eg. 759; vinna e-m beinleika, beina, reiðu, to do one service, attend on him as a guest, Fs. 52, MS. 623. 52, 54: ellipt., vinna e-m, to wait upon, tend; bað hana vinna þeim hjónum, Ld. 34.

2. to work, till, cultivate; þeim manni er jörðina vinnr ok erviðar, Stj. 30; vinnit hana (the earth) ok plægit, 187.

II. to work, perform; nú hefir þú þat unnit er þú munt eigi með feðr mínum lengr vera, Nj. 129; vinna e-m geig, bana, to work harm, death to, 253, Fbr. (in a verse), Korm. 116; v. e-m úsæmd, Fs. 32; vinna e-m bót, to do good; er mörgum manni vann bót þeim er aðrar mein-vættir görðu mein, Landn. 211, Hkr. iii. 69; vinna bætr á e-u, to redress. Eg. 519; vinna e-m hefnd, to take revenge on: of feats, prowess, deeds, hvat vanntú meðan (?), Hbl.; keisari vann þar mikinn hernað, Fms. xi. 301; herja ok vinna margs kyns frægðar-verk, … af stórverkjum þeim er hann vann, x. 231, 232.

2. to win, gain; vann hann aptr borgir ok kastala, Fms. x. 231; vita ef ek mega aptr vinna þat ríki er látið er, id.; hann viðr sér frama, Fas. ii. 472; vinna mikla sæmd, Fms. i. 96; vinna land, kastala = expugnare, i. 23, vii. 79, x. 414; vinna undir sik allan Noreg, i. 4, 87; vinna orrostu, to gain a battle, vii. 123; vinna sigr, to gain a victory, i. 85, x. 231, passim; er vunninn var Ormrinn langi, iii. 29.

3. to conquer, vanquish; er hann vann konung svá ágætan, Fas. i. 34; vinnr Sigmundr hann skjótt, Fær. 82; at Egill ynni flesta menn í leikum, Eg. 191.

4. to avail; veit ek eigi hvat þat vinnr, Fms. vii. 160; margir lögðu gott til ok vann þat ekki, Sturl. iii. 261; vinna e-m þörf, to suffice, be sufficient, do, Grág. i. 457, Orkn. 138; þörf vinnr hverjum presti at segja eina messu, H. E. i. 473; nægisk mér ok þörf vinnr, ef son minn Joseph lifir, Stj. 221; mætti þörf vinna lengi at ærnu lítið mjöl. Blas. 43; þá tók hann sótt þá er honum vann at fullu, Fms. xi. 2; galdrinn vann honum at fullu, i. 100.

5. special usages; vinna eið, særi …, to take an oath, Grág., Nj., passim; þeir unnu honum land ok trúnað, swore homage to him, Fms. x. 401.

6. to make, followed by an adjective or participle; hann vann væltan hann, Post. 645. 68; hrútr, er hann mátti eigi heimtan vinna, Grág. i. 419; með sínum vælræðum vann hann yfir kominn Harald, Fms. x. 257; ef goðinn viðr eigi dóm fullan áðr sól komi á þingvöll þá er hann útlagr, Grág. (Kb.) i. 50; ef hann viðr dóminn fullan, 80; ef hann viðr eigi heimilt, ii. 142: esp. in poët. phrases, vinna e-n felldan, barðan, sáran, reiðan, hræddan, to make fallen, i. e. to fell, etc.; as also, vinna brotið = to break; vinna hefnt, to take revenge; vinna svarat e-u, to respond to, Lex. Poët.; Paulus vann þat sannat, at …, Post. (Unger) 231.

III. with dat. to withstand (ellipt. for vinna við …?); sköpum viðr manngi, Am. 45; vinnat skjöldungar sköpum, Hkv. 2. 21; ek vætr honum vinna kunna’k, Vkv. 39; munat sköpum vinna, Skv. 1. 53; Korm. 104 (in a verse).

IV. to suffer, undergo; according to the Gothic this would be the original sense, but it only remains in such phrases as, vinna víl, vinna vás, Lex. Poët.; vinna eld, to suffer fire, Fms. viii. 9.

V. with prepp.; vinna at, to ‘win to’ a thing, effect; þeir fá ekki at unnit, Fms. vii. 270; drekinn vinnr síðan at honum, does away with him, Stj.; vinna at sauðfé, svínum, to tend sheep, swine, Dropl. 16, Rm. 12; vinna at segli, to manage, attend to the sail, Grett. 94 B:—vinna á, to make, effect; höfum vér mikit á unnit, Fms. xi. 264; þú munt mikit á vinna um þetta mál, Fas. i. 459: to do one bodily harm, kill, ef griðungr viðr á manni, Grág. (Kb.) ii. 188; ef fé viðr á fé, i. 192; maðr vinnr á manni, Nj. 100, Lv. 29; á-unnin verk, bodily injuries, Kb. i. 145; maðr á sín at hefna, ef vill, sá er á verðr unnit, 147:—vinna fyrir, ok var ekki fyrir unnit um sumarit, Þorf. Karl. 414; vinna fyrir sér; vinna fyrir mat sínum, to win one’s food; hann vinnr ekki fyrir mat sínum, he wins not his bread (mat-vinnungr):—þat vinn ek til eingis at svíkja þá er mér trúa, Band. 31 new Ed.; vildi hann vinna þat til sættar með þeim bræðrum, Fms. iv. 17; hann hirti ekki hvat hann vann til ef hann fengi þat, x. 7; þat vil ek til vinna, Nj. 170; mun ek heldr þat til vinna at giptask Þorbirni, Ld. 70; vilja gjarna nökkut við hann til vinna, Fær. 25; það er ekki til vinnandi, it is not worth the trouble; fé því er ek vann til, earned, Eg. 519:—vinna við e-u, to withstand; sköpum viðr manngi, mátti hann eigi við sköpum vinna né sínu aldrlagi, Fas. i. 199:—vinna e-n yfir (Dan. overvinde), to overcome, Fms. iii. 156, Finnb. 266.

B. Reflex., ekki unnusk þau mjök fyrir, they did little to support themselves, Ld. 146; láta fyrir vinnask, to forbear, desist from; þó skal enn eigi láta fyrir vinnask, Fms. vii. 116; Þorgeirr lét eigi fyrir vinnask um þetta mál, Rd. 296; lét prestrinn fyrir vinnask of umbræðuna þaðan frá, Bs. i. 341.

2. to last, suffice; alla þessa þrjá daga vannsk (vannz Ed.) þeirra vegr, Stj. 131; ríki Assyriorum vannsk ( lasted) um þúsund ára, 140; Illugi elti hann meðan eyin vannsk, to the end of the island, Grett. 172 new Ed.; meðan dagrinn vannsk, as long as the day lasted, till evening, Fas. iii. 4; festrin vannsk eigi til jarðar, the rope was not long enough to touch the ground, Fms. ix. 3: to reach, smíðuðu stöpul þann er vinna(sk) skyldi til himins, Edda (pref.); þar sátu konur úti frá sem vannsk, as there was room, Fms. x. 16; skyldi drekka saman karlmaðr ok kona svá sem til ynnisk, Eg. 247; meðan Jólin ynnisk, Hkr. i. 138 (vynnisk, Fms. 1. 32, l. c.); Ketill bað Eyvind svá vítt nema land at þeim ynnisk báðum til vel, Rd. 231; ef eigi vinnsk til (fé) til hvárs-tveggja, Grág. i. 288; fé þat skulu þeir hafa sem vinnsk, … ef fé vinnsk (vinnz Ed.) betr (Dan. slaae til), Grág. (Kb.) i. 85, 86; fé svá at vinnask mætti at ærnu þúsund manna, 623. 21; þess viðar er vinnask megi mál ok misseri, Hm. 59; ef hánum vinnsk (vinnz) eigi fróðleikr til þess, Grág. (Kb.) i. 209; vér trúum orku, afli ok sigr-sæli, ok vinnsk oss þat at gnógn, Ó. H. 202 (cp. ‘vinna þörf’ above); ek vinnumk eigi til þér at launa, I am unable to reward thee, Finnb. 238; ek vinnumk eigi at dýrka þitt nafn, Barl. 181.

II. recipr., vinnask á, to wound one another; þar er menn vinnask á, Grág.; þau vinnask á þann áverka, er …, Kb. ii. 40; vinnask á enum meirum sárum, K. Þ. K. 116.

1) (to send through the air with force; to hurl or fling: He threw the ball to her / threw her the ball.)

2) ((of a horse) to make its rider fall off: My horse threw me.)

3) (to puzzle or confuse: He was completely thrown by her question.)

4) ((in wrestling, judo etc) to wrestle (one's opponent) to the ground.)

- throw away

hive

kast

kaste

slenge

slynge

subst. \/θrəʊ\/

1) kast (også i bryting)

2) ( fiske) utsetting (av garn), kast, utkasting

3) terningkast

4) ( geologi) loddrett forskyvning, forkastning, sprang

5) ( mekanikk) slaglengde, stempelslag

6) ( mekanikk) veivaksel, veivtapp

7) dreiebenk

8) pottemakerhjul, pottemakerskive

9) (amer.) pledd, kast, sjal, (senge)teppe

10) (amer., hverdagslig) vågestykke, sjanse

• it was his last throw

a stone's throw from et steinkast fra

a throw (amer., slang) per stykk, stykket

stake everything on one throw sette alt på ett kort

throw of the dice terningkast

throw of crankshaft veivstangslag

verb ( threw - thrown) \/θrəʊ\/

1) kaste, kaste med, hive, slenge

• throw me that rope

• don't throw stones here!

• she threw a glance over her shoulder

2) (i bryting, judo e.l.) kaste over ende, velte

• he threw his opponent

3) ( om hest) kaste av

• the horse threw its rider

4) ( om fiske) kaste (ut) (not, sluk, garn e.l.)

• throw a net and see if you can catch some fish

5) ( i terningspill) slå, kaste, kaste terning

• now I need to throw a six

6) ( om kortspill) kaste, hive

• she threw her cards

7) kaste av seg, gi, yte

• this field will throw 2000 kilos of barley per acre

8) skyte ut, sende ut

• a satellite was thrown into space

9) ( om tilstand) bringe, hensette, gjøre

• it threw him into deep sleep

10) sprute (ut)

• the cannon throws water

11) ( om dyr) kaste, føde

• the cow threw a calf

12) sette, stille, legge, plassere

• don't throw obstacles in his way

13) kaste inn, sette inn

• he threw his reserves into the battle

14) flytte til, forflytte, overflytte

• the accent is thrown on the first syllable

15) bygge, slå

• they will throw a bridge across the river

16) (om fjær, hår, hud e.l.) felle, kaste

• the snake has thrown its skin

17) (om garn, fiber e.l.) sno, tvinne

• she threw silk all day

18) (om keramikk, tre e.l.) dreie, forme, lage

• he throws pottery

19) ( mekanikk) koble inn\/til, slå til

• she tried to throw a lever

20) (hverdagslig, i konkurranse eller sport) gi opp, gi bort, tape med hensikt

• they threw the game

21) ( hverdagslig) arrangere, holde

• they threw a surprise party for her

22) ( hverdagslig) gjøre forvirret, gjøre paff, bringe ut av fatning, få ut av fatning

• her sudden change of mood threw him

be thrown against someone støte sammen med noen

be thrown by something bli forundret\/forbauset over noe

• he was thrown by her frankness

be thrown idle bli arbeidsløs, rammes av driftsstans, miste jobben

throw about kaste\/slenge omkring ( sjøfart) gå over stag

throw a fit bli rasende

throw a match fikse en kamp

throw aside kaste vekk, legge vekk overgi, svike

throw away hive, kaste (bort), slenge vekk, vrake, kvitte seg med ( overført) kaste\/skusle\/søle bort, spille

• my advice was thrown away on him

• it is labour thrown away

( teater) gli over (en replikk)

throw back kaste tilbake

• he threw his head back

( om lys e.l.) kaste tilbake, reflektere, gjenspeile holde tilbake, holde igjen, sette tilbake, hindre, forsinke

• his illness threw him back with his studies

( arvelære) ha atavistiske trekk, vise tegn på atavisme (vise tilbakeslag i utviklingen)

throw back to gå tilbake til, stamme fra

• her red hair throws back to her grandmother from Scotland

throw by kassere, legge av\/vekk

• he threw by an old suit

throw cold water on someone ( overført) slå kaldt vann i blodet på noen

throw down kaste ned

• she threw herself down on the couch

kaste overende, ødelegge, rive

• they threw down an old house

kullkaste, styrte, velte

• they wanted to throw down the government

( kjemi) felle (ut) forkaste, vrake

• how could you throw down my offer?

throw down one's tools gå til streik

throw in kaste inn legge inn, skyte inn, tilføye

• I wish to throw in a parenthesis

la følge med på kjøpet

• you get that thrown in

• the price is with tea thrown in

( fotball) ta innkast ( slang) slenge seg med, bli\/være med

• can I throw in?

begynne kampen, ta opp kampen sette i gir

throw into gear sette i gir, koble på\/til, starte

throw off kaste av\/bort kaste av seg

• he threw off his coat

bli av med, bli kvitt, riste av seg

• I can't throw off this cold

• she threw off the pursuers

villede

• his air of innocence threw them off

riste ut av ermet, improvisere, komme opp med

• he's a person who can just throw off a few songs

avgi, utsondre, utskille

• why does it throw off this strong smell?

( jakt) slippe løs

• they threw off the hounds

( jakt) begynne jakten ( overført) sette i gang, begynne ( boktrykking) legge ut, lage (et) avtrykk av

throw oneself at someone kaste seg i armene på noen, legge an på noen

• she threw herself at the man

throw oneself into kaste seg over, gå opp i

• he threw himself into the work

throw oneself into something kaste seg inn i noe, gi seg i kast med noe

throw oneself (up)on someone kaste seg over noen

throw on something eller throw something on kaste på seg noe

• she threw on a jacket

throw open kaste opp, rive opp, slå opp, rykke opp

• the doors were thrown open

åpne (for publikum), gjøre tilgjengelig

• the exhibition was thrown open to everybody

throw out kaste\/hive ut, sette på dør kjøre ut, kjøre bort sende\/stråle ut, utstråle

• this little stove throws out a huge amount of heat

( militærvesen) sende ut (patruljer)

kaste frem, komme med

• he threw out a remark

antyde, foreslå

• he threw out that she didn't have a clue

bygge (til)

• I want to throw out a new wing

forkaste

• in Parliament they throw out bills

fremheve, gi relieff til distrahere, forvirre, bringe ut av fatning, forrykke

• your movements threw me out completely

( sport) distansere, slå ut

throw out of gear koble fra\/ut ( overført) bringe i ulage, sette ut av spill

throw out the clutch koble fra, slippe clutchen

throw over avvise, forlate, oppgi, velte, kaste over bord

• I find it hard to throw over a plan I've mastered for years

gjøre slutt med, slå opp med, gi på båten, ikke ville vite av

• she threw over her boyfriend

throw somebody into something kaste noen inn\/opp i noe

• she threw him into the tub

( overført) hensette noen i noe, gjøre noen noe

• it threw him into a rage

• it threw the troops into confusion

throw somebody out kaste noen ut ødelegge for noen, få noen ut av noe

• that threw me out in my calculations

throw somebody out of work gjøre noen arbeidsløs

throw something at someone kaste noe på noen

• he threw a book at her

throw something into someone's face kaste\/slenge noe i ansiktet på noen

• did you have to throw the truth in her face like that?

throw the baby out\/away with the bathwater kaste barnet ut med badevannet (forkaste noe viktig samtidig som man forkaster noe uviktig)

throw to ( om dør e.l.) slenge\/smekke\/smelle igjen

throw together smøre\/rote sammen

• she threw together a story

føre sammen

• chance has thrown us together

(amer.) slå seg sammen

• they threw together to rent the car

throw up kaste\/slenge\/hive opp

• she threw a ball up in the air

kaste opp, spy løfte, heve

• she threw up her head to see what was going on

bygge i en fart, sette opp i en fei, smekke opp\/sammen

• barricades were thrown up overnight

fremheve

• white helps to throw up the other colours

gi opp, slutte, avstå fra

• they had to throw up their jobs

få frem, produsere

• the country seldom throws up great composers

throw up one's cards gi opp (spillet), gi tapt

throw up something against someone eller throw up something at\/to someone ( hverdagslig) håne noen for noe

throw up the game gi opp (spillet), gi tapt

throw up the sponge\/towel ( overført) kaste inn håndkleet

1) (to allow or permit: She refused to let her children go out in the rain; Let me see your drawing.) la, tillate

2) (to cause to: I will let you know how much it costs.) la

3) (used for giving orders or suggestions: If they will not work, let them starve; Let's (= let us) leave right away!) la

•

- let alone

- to let

godkjenne

innrømme

la

tillate

subst. \/let\/

utleie, leieperiode, leieobjekt

• I can't get a let for my house

subst. \/let\/

1) ( gammeldags) hinder, hindring

2) ( tennis e.l.) nettball (ved serve)

without let or hindrance ( jus) uhindret, uten hindring

verb ( let - let) \/let\/

1) ( også som hjelpeverb) la, tillate

• won't you let me help you?

• she wanted to go to the dance but her father wouldn't let her

• yes, let's!

• let's go!

• let's have a drink

• let's hope so!

• let him say whatever he likes

• just let him try!

• let's not go to the cinema?

• don't let me see you here again!

• well, let him!

2) slippe inn

• these shoes let in water

3) leie(s) ut

• she has let her house to us

• the flat lets for £50 a month

• this house is to be let or sold

• the rooms let well

be let go måtte gå

• business was slack and many employees were let go

be let in slippe(s) inn, bli sluppet inn

be let into slippes inn i, bli sluppet inn i

be let out slippe(s) ut, slippe(s) løs

be let through slippe(s) gjennom, slippe(s) frem

let alone la være i fred, la være, ikke bry seg med, ikke bry seg om, ikke befatte seg med

• I should let these problems alone

• he was too tired to walk, let alone run

• there were seven people in the car, let alone a pile of luggage and three dogs

( i nektende setninger) langt mindre

• he can't look after himself, let alone others

let be la være i fred

• let me be

let blood ( gammeldags) årelate

let down slippe ned, fire, fire ned, senke, heise ned, dra ned ( håndarbeid) legge ned

• will you let down this dress for me please?

( overført) late i stikken, overgi, svike, svikte

• never let down a friend

• he let me down

( luftfart) planere, senke seg, foreta en innflyvning ( om dekk) slippe luft ut av (om hår, også overført) slå ut

• my sister is the girl with her hair let down

let fall la falle, senke, slippe, miste si, la falle

• he didn't let fall a word

• let fall a remark

let fly angripe (fysisk eller verbalt)

let go la gå, la løpe, slippe, slippe fri, slippe taket

• let me go!

( om tanke) slå bort

let go of slippe

• let go of her hand!

let in slippe inn, åpne døren for

• let him in

• the windows let in light and air

• he was let in

felle inn, legge inn, fuge inn (bil, om clutch) slippe (opp) ( hverdagslig) lure, narre

let into slippe inn i felle inn i, sy inn i mure inn i, sette inn i

• we must let another window into the wall

• she was let into the secret

( hverdagslig) angripe, gi seg på

let it go at that! la gå!, la det være (som det er)!

let it never be said that ingen skal kunne si at

let loose slippe, slippe løs

• don't let that dog loose

• he let loose his rage on them

let off ( også overført) fyre av, brenne av

• they let off fireworks

• he was mad at his brother and let off a volley of abuse

• she was let off with a fine

• his teacher let him off his homework

• she was let off doing the dishes

slippe ut (damp e.l.), slippe, slippe opp (en ballong e.l.) slippe av

• please let me off at 12th Street!

( hverdagslig) fise, fjerte, slippe en leie ut

let off steam ( hverdagslig) avreagere

• he lets off steam by going for a run

let on ( hverdagslig) sladre, røpe

• I won't let on to anyone

• he's not as rich as he lets on

• don't let on that you are annoyed

let one ( hverdagslig) slippe en fjert

let oneself go slippe seg løs, la seg rive med, bli entusiastisk

• he let himself go on the subject

slurve med utseendet sitt, ikke stelle seg

let oneself in låse seg inn, gå inn

• let yourself in when you arrive

let oneself in for something innlate seg på noe, rote seg bort i noe, gi seg inn på noe

• you're letting yourself in for a lot of work

let out slippe ut, slippe løs, løslate ( håndarbeid) legge ut ( sjøfart) stikke ut (rev) avsløre, forråde, få seg til å si, plapre ut med

• he let out the secret

( hverdagslig) renvaske, fri for mistanke leie ut ( hverdagslig) slå, lange ut etter, gå løs på, sparke, skjelle ut

• he let out at his sister

(amer.) slutte, holde opp

• when does the university let out?

• she let out a shriek at the sight of the mouse

let slip slippe gå glipp av, miste

• he let slip an opportunity

• she let slip a remark about his speech

let slip the dogs of war (poetisk, overført) slippe krigen løs

let somebody by la noen slippe forbi

let somebody down gently ( hverdagslig) ikke ta i for hardt overfor noen

let somebody in for something dra noen inn i noe

• this plan will let you in for a lot of trouble

let somebody in on something ( hverdagslig) innvie noen i noe

let somebody off easy la noen slippe billig unna

let somebody out of sight slippe noen ut av syne

let something be equal to something ( geometri) la noe være lik noe, anta\/si at noe er lik noe

• let AB be equal to CD

let something go gi slipp på noe, slå noe ut av hodet, ikke tenke på noe

let there be light! ( bibelsk) bli lys!

let through slippe gjennom, slippe frem

let up avta, dabbe av, minske, slutte, holde opp, stanse, stoppe

• will the rain never let up?

• he never lets up

let up on ta litt lettere på, behandle mildere, ikke presse så hardt på med, ta det rolig med

let well alone! det er bra som det er!, la det være som det er!, ikke vekk en sovende bjørn!

to let ( om hus eller værelse) til leie

1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri

2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)

3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av

4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot

5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt

6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til

7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge

1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending

2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt

3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei

4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang

5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer

•

- turning-point

dreie

kurve

snu

svinge

vending

subst. \/tɜːn\/

1) vending, vridning, dreining, sving(ing)

• a turn of the head

• with a neat turn of the wrist

2) snuing, helomvending

3) omdreining, vridning

• he gave the key another turn

• the door is locked with a double turn of the key

4) sving, kurve

• left turn

• right turn

• make a turn to the left

• the road takes a sudden turn to the left

5) ( ved retningsangivelse) gate, vei

• take the second turn to the left

6) sidevei

7) vending, vendepunkt, retningsendring

• take a favourable turn

• a turn for the worse

• a turn for the better

• his health took a turn for the worse

• give a new turn to the conversation

• there has been a turn of fortune

8) skifte

• the turn of the century

• the turn of the year

9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag

10) tur, omgang

• it's my turn

• when it came to my turn

11) skift, (arbeids)tørn

• the afternoon turn

12) ( sjøfart) tørn

13) tjeneste

14) legning, anlegg, medfødt evne, sans

• I have a technical turn

• turn of speed

15) ( handel) forklaring: forskjell mellom innkjøpspris og utsalgspris

16) liten tur, runde, slag, promenade

• take a turn round the garden

17) ( på revy e.l.) nummer

18) opptredende (i nummer)

19) anfall, ri, raptus, tokt

20) ( om sinne e.l.) utbrudd

21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse

• it gave me a terrible turn

22) formulering

• the turn of the phrase

23) form

• the turn of an ankle

24) preg, form, stil

• the turn of our language

25) ( musikk) dobbeltslag

at every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandig

a bad turn eller (an) ill turn en bjørnetjeneste, en dårlig tjeneste

by the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håret

by turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevis

• he spoke English and Norwegian by turns

• she laughed and cried by turns

done to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe kokt

• the meal was done to a turn

do somebody a good turn gjøre noen en stor tjeneste

give a new turn to gi en ny tolkning

give turn for turn gi igjen med samme mynt

a good turn en god gjerning

have a turn forsøke, sette i gang

in turn i tur og orden

• we were examined in turn

vekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side

• and this, in turn, means

• he, in turn, thinks

it serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nytten

one good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdt

be on the turn befinne seg ved et vendepunkt ( om mat eller væske) holde på å surne, bli sur

out of turn utenfor tur, når det ikke er ens tur

• you have gone out of your turn

i utide taktløst

serve somebody's turn tjene noens hensikter

speak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke om

take a turn at hjelpe til med, ta i et tak med

• we offered to take a turn at washing up

take turns skifte på, bytte på

take turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noe

take turns with somebody bytte på med noen

the tide is on the turn tidevannet holder på å snu ( overført) et vendepunkt er nært forestående

to a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerket

to the turn of a hair på en prikk på håret

turn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og orden

a turn of expression (en) uttrykksmåte

turn of mind sinnelag innstilling, tankegang

• she is of a practical turn of mind

• he has a sceptical turn of mind

a turn of speech (en) talemåte, (en) vending

turn of the scales ( om vekt) utslag

turn of the screw skjerpelse, intensivering

• it was a turn of the screw in the government's effort to combat inflation

the turn of the tide tidevannsskifte ( overført) omslag, omskiftning

• mark the turn of the tide

the turns of fortune eller the turns of Fortune's wheel skjebnens spill

wait one's turn vente på tur

• wait your turn

verb \/tɜːn\/

1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om

• she turned her head

• turn the tap

• turn the key in the lock

2) vende bort

• she turned her face and wept

3) snu, vende (om), gjøre helomvending

• shall we turn and go back now?

4) snu seg, vende seg

• he heard his name called but did not turn

• he turned on his side and fell asleep

5) svinge (av), ta av, bøye av

• turn to the right

• turn round the corner

• the road turns sharply

6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt

7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere

• the wheel turned slowly

• what turns the wheels?

• the earth turns round the sun

• the key turned in the lock

• his brain turned

• the key won't turn

• the tap won't turn

8) ( overført) snu og vende på

• turn over a problem in one's mind

9) stramme (til)

• turn a screw tight

10) ( på dreiebenk) dreie, forme

11) formulere spirituelt og elegant, turnere

• neatly turned compliment

12) runde, passere

• turn a corner

• when we had turned Cape Horn

13) ( militærvesen) omgå

14) rette, vende

• turn the hose on the fire!

• turn one's energy on

15) gjøre, få til å bli

• starvation and thirst turned them mad

16) ( om løv) skifte farge

• autumn has turned the leaves yellow

• the leaves are beginning to turn

17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne

• the milk has turned

18) krumme, bøye

• turn a lead pipe

19) avverge, avvende, avlede, lede bort

• he turned the blow with his arm

20) fylle år, passere

• he has turned fifty

21) ( om klokke) slå

• it has just turned three o'clock

22) sende bort, vise bort, jage bort

• he turned the man from his door

23) helle (opp), tappe (opp)

• turn water into bottles

24) ( handel) omsette

25) ( hverdagslig) tjene penger

26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu

• when does the tide turn?

27) vri seg, kantre

28) ( overført) gå tilbake, snu (seg)

• the fever has turned

• luck turned and he went broke

29) bli

• turn pale

• turn sour

• the weather turns fair

30) vri, vrikke, forstue

31) bli kvalm, gjøre kvalm

32) ( om klesplagg) vrenge

33) henvende seg til, gå til

• she had no one to turn to

even a worm will turn se ➢ worm, 1

have something turned down få noe avslått

make one's stomach turn over se ➢ stomach, 1

not know where to turn eller not know which way to turn se ➢ way, 1

turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om

• turn about!

turn a film se ➢ film, 1

turn against vende seg mot

• he turned against his former friends

• he felt that the whole world had suddenly turned against him

sette opp mot

• a campaign to turn the people against their leaders

turn a hand to se ➢ hand, 1

turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med

• the company was turned around from its previous bad performance to become very successful

turn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvike

• turn aside from a subject

avvende, avverge

• turn aside a blow

avlede, gi en annen retning

turn away vende seg bort, snu seg bort

• she turned away in disgust

vende bort, vri bort

• turn one's head away

• she tried to turn the conversation away from the subject

jage bort, sende bort, vise bort, avvise

• turn away a beggar

• many spectators were turned away

utvise, avskjedige avverge, avvende

• turn away criticism

snu og gå sin vei, gå sin vei

• they turned away when they heard that there were no more tickets

turn back drive tilbake, slå tilbake

• turn back the enemy

vise tilbake, avvise

• turn back refugees at the frontier

vende (og gå) tilbake, vende (om), snu

• it was time to turn back

komme tilbake gå tilbake, bla tilbake

• turn back to page 20

• turn back a few pages

brette tilbake

• turn back the coverlet

turn back on gå tilbake på, bryte

• turn back on an agreement

turn down brette ned, slå ned

• turn down one's collar

brette inn

• turn down the corner of a page

brette tilbake

• turn down the coverlet

skru ned

• turn down the gas

• please turn down the volume?

• turn down an offer

• his request was turned down

• he was turned down

bli kjent stridsudyktig

• he was turned down for the Army

stille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)

• the corners of his mouth began to turn down

turn down into svinge inn på

turn from vende seg bort fra forlate

• turn from one's career

turn in brette inn, bøye inn, folde inn

• turn in a hem

vende inn, være vendt innover, være innoverbøyd

• he turns his toes in

sende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbake

• he turned in his membership card

bytte inn

• turn in one's car for a new one

• turn in a bad piece of work

angi, forråde

• somebody had turned him in

• he turned himself in

overlevere, overgi

• they turned themselves in to the police

ta av, svinge inn, kjøre inn

• let's turn in here

( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp

• he had to turn in the plan

• turn it in!

turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selv

turn in one's grave se ➢ grave, 1

turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli til

• the water had turned into ice

• he turned prose into verse

• he turned the boys into good citizens

• turn a bedroom into a study

omsette i

• turn a diamond into cash

vende til

• he turned his misery into a joke

• he turned Latin into English

• can you turn the text into good English?

gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå om

• the joy turned into sorrow

• all turns to his profit

• it may turn into rain

svinge inn på, slå inn på

• he turned into a side road

turn it up hold opp (med det der)

turn left ( militært) venstre om

turn loose sette fri

• he was turned loose after interrogation

slippe ut

• turn the cattle loose

turn low skru ned

• turn the gas low

turn off skru av, slå av, stenge (av)

• turn off the radio!

• turn off the water

• turn off the light

avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)

• turn off to the left

• turn off the road

avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parere

• he turned it off with a laugh

• turn off a stroke

prestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky

• his manner turns me off

(få til å) miste lysten, få til å miste interessen

turn on vri på, skru på, sette på

• turn on the radio

• turn on the water

• turn on the electricity

dreie seg om, handle om

• the conversation turned on politics

• he turned the conversation on to chemistry

avhenge av, stå og falle på, hvile på

• everything turns on your answer

• our whole policy turns on this alliance

vende seg mot, gå løs på

• the dog turned on his master

(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for

• he is not likely to turn the voters on

( hverdagslig) tenne (på), bli kåt på

• some girls turn on easily

• it turns me on

• he turns me on

se ➢ back, 1

turn one's coat se ➢ coat, 1

turn one's eyes from se ➢ eye, 1

turn one's stomach se ➢ stomach, 1

turn on one's heel se ➢ heel, 1

turn on the charm se ➢ charm

turn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedover

• he turns his toes out

slokke, slå av

• turn out the light

produsere, fremstille, frembringe, tilvirke

• the factory turns out 5000 cars a week

( om skole) utdanne

• turn out pupils

slippe ut

• turn out to grass

kaste ut, jage ut, vise bort

• turn out a tenant

fjerne, avskjedige

• turn a person out of his job

• turn a person out of the bus

• turn a party out of power

utelukke, ekskludere

• turn a person out of a club

( britisk) rydde, tømme

• he turned out a bag

• turn out the drawers in one's desk

• turn out the attic

• turn out one's pockets

( matlaging) hvelve, tømme, helle

• she turned out the pudding on to a flat dish

møte frem, møte opp, troppe opp, stille opp

• everybody turned out to meet him

( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut

• turn out the crew

( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe seg

• I don't know how it will turn out

• if everything turns out as expected

• make things turn out well in the end

• everything turns out for the best

• it turned out well

• if all turns out well

• she is turning out well

• she has turned out a pretty girl

vise seg å være

• he turned out to be a humbug

• he was, as it turned out, a charming person

ekvipere, utstyre

• she was beautifully turned out

turn over vende (på), snu (på)

• turn over a stone

• he turned over hay

snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden

• he turned over in bed

• turn over the page